Inne i tannen er det et hulrom. Her finnes blodkar, nerver og bindevev. Det er denne delen av tannen som med et sammlebegrep kalles ”nerven”, eller pulpa på fagspråket. Nerven kan skades av ulike årsaker. Dersom skaden er for omfattende må nerven fjernes og hulrommet må fylles igjen av en rotfyllingsmasse. Dette gjøres vansligvis på et eller to besøk hos tannlegen.

Hvordan oppstår nerveskaden?

Det finnes to hovedårsaker til at en tann må rotfylles:

Tannskade/traume: Slår man av et stykke av tannen slik at nerven blir blottlagt kan det ofte føre til at tannen må rotfylles. Dersom et slag mot tannen ikke fører til at den knekker, men blir løs eller skifter stilling kan også nerven være skadet, men dette er da en skade som skjer i kjevebenet der blodforskyning til eller selve nerven blir revet av og føre til at nerven i tannen ødelegges. Vi sier at tennen er ”død”. Tannlegen vil kontrollere nervefunksjonen etter et traumet. Det vil ofte kreves gjentatte besøk for å få dette konstatert.

Nerveskade som følge av bakterier: Dersom et hull i tannen får stå ubehandlet over tid, vokser det innover i tannen og kommer tilslutt inn til hulrommet der nerven/pulpa befinner seg. Bakteriene fra hullet invaderer da nerven. Dette gir en betennelse inne i tannen. I mange tilfeller vil en slik betennelse oppleves som tannverk. I noen tilfeller kan betennelsen reverseres ved at tannlegen får lagt en fylling. Men dersom skaden på nerven er for omfattende, må tannen rotfylles.

Av og til kan ødeleggelsen av nerven gå langsomt, og skje tiltross for at du har fått gjort behandling av tannen. Da kan det gå flere år før det oppdages, enten ved at du får tannverk eller det kan oppdages tilfeldig på røntgen i form av en betennelse i kjevebenet.
Etter at bedøvelse er satt borer tannlegen en åpning gjennom tannen og inn til hulrommet der nerven sitter. Vevet inne i hulrommet renses ut med spesialnåler. Man skyller med antibakterielle midler under rensingen. Dersom skaden på nerven ikke har vært så omfattende at vevet inne i hulrommet er dødt, men bare betent (pulpitt) kan behandlingen vanligvis gjennomføres med ett besøk.

Dersom skaden har destruert nerven fullstendig og innholdet i hulrommet i tannen er dødt (nekrose), må det fylles en antibakteriell pasta som skal ligge og virke inne i tannen i 3- 4 uker. Dersom den døde nerven har ført til en større betennelse i kjevebenet, må av og dette innlegget skiftes ut en eller flere ganger for å få kontroll på betennlesen.

Når pasienten er smerte fri og tannlegen har fått kontroll på betennelsen, fylles hulrommet i tannen med et vevsvennlig materiale, guttaperka.

Behandlingen avsluttes med en endelig restaurering på toppen i form av en fylling eller en krone.
Blir rotfylte tenner blå?

I noen tilfeller kan en rotfylt tann bli blå. Dette skylles enten at det døde innholdet i tannens hulrom (pulpa) har misfarget tannen eller at det ligger rester igjen av biologisk materiale etter at tannen er ferdig rotfylt. I de aller fleste tilfeller kan en slik misfarging fjernes ved bleking hos tannlegen.

Rotspissamputasjon

Dersom en betennelse i kjevebenet ikke tilheler tiltross for en vellykket rotfylling, eller at tannrotens anatomi er så komplissert at en vellykket rotfylling ikke er mulig å oppnå, kan man med et kirurgisk inngrep fjerne betennelsen. Dette er en behandling som vanligvis utføres av en spesialist på rotfylling eller en kirurg.