En delprotese eller klammerprotese er en avtakbar protese som kan erstatte en eller flere tenner. At den er avtakbar, betyr at du kan ta den ut for rengjøring. En slik protese kan være et rimelig alternativ til en fastsementert bro.

Protesen er festet ved hjelp av metallklammere (kroker /bøyler) på de gjenværende tennene i munnen. Klammerne ligger dels på tennenes tyggeflate for å hindre at protesen synker ned i underlaget i de tannløse partiene i kjeven, og dels rundt tennene for å hindre at protesen beveger seg og kommer ut av stilling. Det er en utbredt misforståelse at klammerproteser ødelegger de gjenværende tennene. Selv om de kan føre til en viss slitasje på enkelte tannoverflater, «gnager» de ikke hull på festetennene. Hvis du får hull, skyldes det her som ellers bakteriebelegg på tennene. Det er derfor ekstra viktig når du har fått en delprotese å foreta grundig daglig rengjøring, både av dine egne naturlige tenner og av protesen. Bruk fluortannkrem og/ eller andre fluorpreparater.

Den aller enkleste klammerprotesen består av protesetenner montert på en basis av plast (akryl) som ligger an mot de tannløse partiene av kjeven. Den kan ha enkle klammere av ståltråd, som er med på å holde protesen fast. Denne typen brukes sjelden, hovedsakelig fordi den ofte kan føre til skader på tenner og bløtvev ved langvarig bruk. Den kan likevel brukes som en midlertidig løsning før overgang til helprotese.

Et langt bedre alternativ er en støpt protese, vanligvis fremstilt i en kobolt-kromlegering. Også her er protesetennene festet til en basis av akryl som igjen er forbundet med den støpte metalldelen. Fordi kobolt-krom er et meget sterkt materiale, kan slike proteser lages ganske smekre. Av den grunn vil det også være lettere å holde tenner og tannkjøtt rene. En støpt protese kan dessuten fremstilles slik at den ikke «synker» og skader kjevebenet.

For å skaffe plass for den delen av klammerne som ligger på tyggeflaten og hindrer protesen i å synke, må tannlegen ofte slipe på festetennene. Det kan også være nødvendig å slipe på siden av tennene for at klammerne skal få bedre grep som kan holde protesen på plass. Slipingen kan som regel begrenses til emaljen og fører ikke til smerter, økt risiko for tannråte eller annen skade.

En delprotese sitter mye stødigere og medfører langt mindre påkjenning på kjevebenet hvis den festes til tenner både foran og bak det tannløse partiet. Dersom det ikke er mulig å bevare en jeksel som festetann bakerst, vil tyggetrykket belaste protesen på bakerste delen av gommen. Slike proteser kalles friendeproteser.

Det vil være nødvendig med et regelmessig vedlikehold av delprotesen dersom den skal fungere tilfredsstillende og uten komplikasjoner. Vedlikeholdet innebærer kontroll og nødvendig behandling av både delprotesen, tenner og bløtvev. Det kan eksempelvis være behov for hyppige justeringer av friendeproteser fordi gommen svinner på grunn av belastningene. Klammere kan etter en tid bli noe løse slik at protesen ikke sitter like fast. Overlat til tannlegen å justere dem. Gjør du det selv, kan du risikere å få brudd i materialet. Også ved vanlig bruk, kan klammere eller andre deler av protesen knekke eller slites. Som regel lar dette seg reparere på en enkel måte.

Protesen må tas ut for renhold. Tannlegen eller tannpleieren gir deg råd og instruksjon i hvordan du skal rengjøre tenner og protese på best mulig måte. For å bevare de gjenværende tennene bør du bruke fluortannkrem eller andre fluorpreparater. Hvis du sørger for god daglig rengjøring av tenner og protese og regelmessig ettersyn hos tannlegen, kan du ha glede av protesen i årevis. Uten nøye oppfølging oppstår det lett komplikasjoner, og nytteverdien blir kortvarig.